FRILYNT – hva er det?

Begrepet frilynt har blitt formet og utviklet i over hundre år. I utgangspunktet var det et begrep som markerte et livssyn – et lynne, eller et sinn som var friere enn noe annet på den tida.

Høyjord ungdomslag er en frilynt organisasjon. Begrepet frilynt er i dag ikke vanlig i språket. Allikevel finnes det ikke noe annet ord eller begrep som enkelt kan erstatte frilynt. Vi må derfor bruke litt plass på å forklare hva vårt frilynte grunnsyn betyr.

FRILYNNE OG FRILYNT BEVEGELSE
Den historiske bakgrunn forteller oss om den opprinnelige betydning av ordet frilynt. Johnny Liverød skrev i VUFs jubileumsbok i 1954 mer om frilynne og den frilynte bevegelse:
Det er ikke lett med noen få ord og si hva vi mener med den frilynte ideen. Det er alltid slik at vi gir begrepene det innhold som passer oss selv best.
Det vi i første rekke tenker på med frilynne, er vårt eget lynne eller sinn i forhold til våre medmennesker og til omverdenen i sin helhet. Franskmannen Voltaire har gitt et klassisk uttrykk for frilynne i denne berømte setningen: «Jeg er ikke enig med deg, men jeg vil dø for din rett til å hevde dine meninger». Kan vi godta dette, forstår vi også rekkevidden og dybden i begrepet.
Det å være frilynt er å forstå og akseptere at vi mennesker er ulike, at våre betingelser og erfaringer gjør at vi må ha ulike meninger. Det er også å forstå en annens mening og forstå hvorfor han har denne meningen, – og å respektere ham, selv om vi ikke deler hans syn.
Dette er langt fra det samme som å godta andres standpunkt i en sak. Vi har tvert imot plikt til å hevde at det vi selv mener er sant og rett – det har ingenting med frilynne å gjøre å gå på akkord med seg selv.
Men den frilynte ideen er noe mer enn dette. Den består også i å ta imot nye tanker og ideer, vurdere dem ut fra våre egne forutsetninger og bruke dem ubundet av fordommer og dogmetro. Frilynne er selvstendighet, og ingen er selvstendig uten fritt å kunne ta stilling i en sak. Dett er etter min mening kjernen i den frilynte ideen.
Den frilynte ideen vedkjenner seg ikke noe fast system som det eneste sanne og rette. Det er i kraft av respekten for mennesket og gjennom fri søken etter de høye idealer at vi kan nå framover og skape utvikling. Menneskeverd og kravet om sannhet og rett er det bærende i den frilynte ide.
I tillegg til det som her er blitt kalt frilynt ide, kommer så alle de andre ideer og oppgaver som blir omfattet av den frilynte bevegelse. Det som skapte denne bevegelsen var et stadig større krav om frihet og ansvar, og delaktighet i samfunns- og åndsliv.
Grundtvigs folkehøyskoletanke ble realisert av Arvesen, Anker og Bruun og ga utløsning for krefter i folket, – krefter som i mange år har ligget i dvale.
Fra 1870 og utover samlet ungdommen seg om Grundtvigske tanker i frilynte lag over hele landet. Arbeidet gikk i første rekke ut på en modning av folket og en frigjøring fra en pietistisk livsholdning.
I den samme tidsperiode gikk det også sterke nasjonale, kulturelle og politiske strømninger over landet.
Og det var ganske naturlig for den frilynte bevegelse å være med i dette arbeidet. Folkeopplysning og nasjonal reising ble de fremste praktiske arbeidsoppgaver. Opplysning ville få bukt med fordommene, og den nasjonale reising skulle skape selvtillit og bevare vår egenart som folk.
La det da være klart at vi trenger menn som Grundtvig i dag også! Vi trenger kvinner og menn som tør ta kampen opp mot fordommer og overtro over alt hvor dette finnes. Vi trenger til alle tider frilynte mennesker som har tro på det gode i mennesket.