Om oss

Historie

De første åra hadde laget sine møter og arrangementer i sløydsalen på Bøen skole. Det hendte nok at man før møtet tok til måtte rydde vekk høvelflis og få arrangert sitteplasser i form av høvelbenker, kasser og hva som måtte finnes.

Men fremmøtet var som regel meget bra, særlig når en tenker på de lange veier mange hadde å gå. Medlemstallet var de første årene rundt 60. Det var mye i ei lita bygd som Høyjord. Medlemstallet i ungdomslaget har vært høyt i alle år, og rundt 350 betaler sin medlemskontingent nå for tiden.

Det store målet de første åra var å skaffe eget hus. En byggekomité arbeidet med dette i 20-åra. Da hele byggesummen på 12.800 kroner var skaffet tilveie, samt tomt, tegninger og snekker, kunne lokalet «Haugar» innvies 12. november 1933 med over 600 personer tilstede. En stor dag i bygdas historie!

De åra som nå fulgte ble som rimelig var preget av stor aktivitet. Ungdomsmøter med blant annet ulike foredrag. Opplesning fra medlemsavisa «Høyjordingen» var et høyst skattet innslag i underholdningen på møtene. Redaktørstillingen gikk på omgang, så her fikk mange medlemmer utfolde seg. Møtene ble gjerne avsluttet med leik og en sang.
Nå kom også dansefestene som blant annet var med på å skaffe inntekter til å dekke de store utgiftene laget nå hadde fått. Så kom skuespillervirksomheten inn. På lokalet var det scene. I alle år fram til i dag, med unntak av krigsårene da laget lå nede, har det vært fremført enten skuespill eller revy av lagets egne amatører.

Det neste virkelig store løftet som laget våget var innkjøp av uteplassen «Haugarplassen». En investering som både laget og hele bygda for øvrig kan glede seg over, der den ligger i nær tilknytning til lokalet og idrettsplassen og omgitt av vakker natur. Den første prøven besto plassen i 1953 da VUF`s sommerstevne ble avholdt der. Med et strålende sommervær og i slike omgivelser var det nærmest en selvfølge at stevnet ble en suksess.
Fra 1966 og ut i 70-åra arrangerte Høyjord ungdomslag sine årlige «Høyjord-dager» ute på stevneplassen. En ny type arrangement i laget. Det gikk over tre dager med dansefest fredags- og lørdagskveld med kjente orkestre som spilte. Søndag var det familieshow med landskjente artister. Lagets medlemmer ble aktivisert i salgsboder og til vakthold.

17-mai feiringen i Høyjord foregår på Haugarplassen med barnetog fra kirken. Også barneskolen har de siste årene valgt å legge skoleavslutningen til Haugarplassen, da man synes det er mer koselig der enn i skolegården.

Litt spesielt i laget har vært drift av «Haugar kino». Helt fra 50-åra og til 90-tallet hadde laget sin egen kino og viste forestillinger annenhver søndag. Etter hvert ble nok kinoapparatet og annet utstyr nokså gammeldags, og det var ikke det helt store å vise film der lenger, så driften ble nedlagt. Kinomaskinistene jobbet i alle år gratis for laget, slik som jo all annen lagsdrift også foregår.

Laget har hatt egen leikarring i mange år, både voksenring og barnering. Mange unge iførte seg sin egen bunad og deltok på leikfest både hjemme og ute i de andre leikarringene. Særlig i Vestfold og Telemark.

Deltakelse i VUF`s kunnskapstevling hørte også med i de åra den sto på programmet. Det var tre ulike lag: Under 17 år, junior- og seneiorlag. Ekstra moro var det når en klarte å komme så høyt på resultatlista at laget fikk et nytt diplom på veggen.

For å gi de unge et spesielt tilbud ble garderoben i kjelleren på Haugar omgjort til «Kjellerklubben». Der har særlig ungdomsskoleelever hatt sine ukentlige klubbkvelder. I det siste er aktivitetene utvidet fra biljard, lufthockey, musikk og dans til også Play Station 2 og karaokesang. Datamaskin med internett finnes også. Eller det er mulig bare å slappe av i dsofagrupper og prate sammen. Et eget styre av ungdommer velges til «Kjellær`n» – som de nå velger å kalle seg. Disse ungdommene står også som arrangør av månedlige klubbkvelder for barn fra 1-4 klasse, og fra 5-7 klasse. Karneval, Halloween og lørdagsdisco står også på programmet. Nokså spesielt er ungdommens tilbud til foreldre i bygda om å arrangere bursdagsselskap for barn på Haugar. De tar seg da av pynting, servering og aktivisering. Vi snakker med andre ord om ei utrolig kreativ gruppe. Derfor mottok de også Tølnsberg Blads ungdomsstipend i 2003 på hele 50.000 kroner. For de pengene har de kjøpt nytt musikkanlegg, karaokemaskin og pusset opp i Kjeller`n. I flere år har laget mottatt et tilskudd fra Andebu kommune til en klubbleder.

I dag er Høyjord ungdomslag mer aktive enn noensinne. I tillegg til ungdomsaktivitene i Kjeller`n, er det blant annet amatørteater som de to siste årene har vartet opp med to forskjellige revyer. Videre har det vært dansefester, pubkvelder, lørdagskafé, kulturarrangementer og egen lagsavis som utgis tre ganger i året. Av lagets om lag 350 medlemmer er rundt 50 av disse valgt inn i styrer og utvalg i laget. Mye arbeide går også med til å skaffe penger til lagsdriften og ikke minst til huset. Både faste utgifter, vedlikehold og av og til store utbedringer. Haugar er 70 år, men vi får si «holder seg godt»! En pedell er fortsatt ansatt og har sin nyoppussede leilighet i andre etasje. Pedellen besørger alt renhold og utleie av lokalet. En viktig del av driften.

Frilynt på 1800-tallet

Den enkelte manns frihet til å tenke, tale og gjøre det han vil, når han bare ikke legger seg i veien for andre og deres rett til å gjøre det samme, denne friheten så Grundtvig som årsaken til all den framgang og rike virksomhet han møtte i England under sine studiereiser i dette landet omkring 1830.

Denne friheten hadde ikke hver mann i de nordiske land i denne tiden vunnet fram til. Men Grundtvig visste at ved et folkelig anlagt opplysningsarbeid ville en også i de nordiske land kunne vekke ungdom til arbeid, både materielt og åndelig.
Høyskoletanken tok til å ta form i åndshøvdingens sinn.

Landsungdommen måtte få en skole hvor den i de beste ungdomsårene kunne få innføring i sitt folks historie og sitt lands geografi, en skole med lærerkrefter som uavhengig av pensa og eksamen kunne føre ungdommen inn i litteratur og religion og gi den verdier som ellers var tilgjengelig for bare en liten del av folket.
I motsetning til latinskolen, som Grundtvig kalte «en skole for døden», skulle hans folkehøyskole bli en skole for livet.. Da denne skolen endelig var en realitet, viste den seg også å være en skole for livet.

Den kom til å «hjelpe sine lærlinger til å leve et virkelig ungdomsliv hvorunder personlighetslivet hos dem kunne vokse seg sterkt og sunt».
Det var naturlig at den ungdom som hadde søkt en slik skole, søkte sammen også etter skoletiden, og at denne ungdommen igjen trakk andre etter seg – lesekretser eller ynglingeforeninger – var heller ikke mer enn rimelig.

De danske ungdomsforeninger og de norske ungdomslag kan derfor med god grunn kalles barn av folkehøyskolene.

Om ikke de menn som gikk i brodden for den frilynte ungdomsbevegelse i Vestfold, var direkte knyttet til folkehøyskolen, så var de på bølgelengde med denne skolen, og det var deres mening at ungdomslaga skulle arbeide på linje med folkehøyskolen. I den grundtvigske skolen var det de nasjonale og religiøse spørsmål som kom i forgrunnen. I ungdomslaga i vårt land var det først og fremst de nasjonale. Både i årene før og i de nærmeste årene etter unionsoppløsningen i 1905 var det Norges framtid den modne ungdommen vigde sitt arbeid i de frilynte ungdomslaga.

Frilynt i et nytt århundre

I 1954 var det fortsatt behov for mennesker som ville ta opp kampen mot fordommer og overtro. Hvordan er det så inn i neste århundre, trenger vi fortsatt en frilynt bevegelse?
Svaret er ubetinget ja. I et samfunn som preges av store omveltninger, økende intoleranse, karrierejag og kulturell forflatning, trenger vi en frilynt bevegelse. Spørsmålet er bare hvordan den skal opptre.

Lagets lov fratar oss muligheten til å ta partipolitiske, religiøse eller språklige standpunkter. Men vedtektene hindrer oss ikke i å være frilynte, i å ta opp saker til debatt eller til å ta standpunkt i enkeltsaker. Men akkurat spørsmålet om vi skal ta standpunkt i kontroversielle saker er et av de mest omdiskuterte i organisasjonen.
Vi kan selvfølgelig samle mennesker med ulik kulturell, språklig og religiøs bakgrunn til aktiviteter som teater, revy, sang og så videre, uten å ta opp temaer som angår oss, bygdene, ungdom eller Vestfold. Men ivaretar vi da vårt ansvar som en frilynt bevegelse? Ut fra de tidligere kapitlene, blir svaret nei.

Det å være frilynt er å ta opp nye tanker og ideer for å vurdere dem og eventuelt akseptere dem. Det betyr i ytterste konsekvens at det å være frilynt også er å være radikal. Vi skal allikevel ikke plassere ungdomslaget i et partipolitisk bilde, men i mange saker vil den frilynte bevegelse ofte har mer sammenfallende syn med partier til venstre i det politiske bildet, enn den vil ha med de mest konservative grupperingene.

Også i åra framover må det å være frilynt være å ta vekk skylapper, vanetenking og fordommer og å ta klare standpunkt i vanskelige saker. Samme hva resultatet blir, det er radikalt å kjempe for den lille manns rettigheter, mot sentraldirigering og byråkrati, mot rasering av naturen, mot en strømlinjeformet kulturpolitikk, mot fremmedhat og for menneskelig likeverd.

Frilynt – hva er det?

Begrepet frilynt har blitt formet og utviklet i over hundre år. I utgangspunktet var det et begrep som markerte et livssyn – et lynne, eller et sinn som var friere enn noe annet på den tida.

Høyjord ungdomslag er en frilynt organisasjon. Begrepet frilynt er i dag ikke vanlig i språket. Allikevel finnes det ikke noe annet ord eller begrep som enkelt kan erstatte frilynt. Vi må derfor bruke litt plass på å forklare hva vårt frilynte grunnsyn betyr.

Frilynne og Frilynt bevegelse

Den historiske bakgrunn forteller oss om den opprinnelige betydning av ordet frilynt. Johnny Liverød skrev i VUFs jubileumsbok i 1954 mer om frilynne og den frilynte bevegelse:

Det er ikke lett med noen få ord og si hva vi mener med den frilynte ideen. Det er alltid slik at vi gir begrepene det innhold som passer oss selv best.
Det vi i første rekke tenker på med frilynne, er vårt eget lynne eller sinn i forhold til våre medmennesker og til omverdenen i sin helhet. Franskmannen Voltaire har gitt et klassisk uttrykk for frilynne i denne berømte setningen: «Jeg er ikke enig med deg, men jeg vil dø for din rett til å hevde dine meninger». Kan vi godta dette, forstår vi også rekkevidden og dybden i begrepet.

Det å være frilynt er å forstå og akseptere at vi mennesker er ulike, at våre betingelser og erfaringer gjør at vi må ha ulike meninger. Det er også å forstå en annens mening og forstå hvorfor han har denne meningen, – og å respektere ham, selv om vi ikke deler hans syn.

Dette er langt fra det samme som å godta andres standpunkt i en sak. Vi har tvert imot plikt til å hevde at det vi selv mener er sant og rett – det har ingenting med frilynne å gjøre å gå på akkord med seg selv.

Men den frilynte ideen er noe mer enn dette. Den består også i å ta imot nye tanker og ideer, vurdere dem ut fra våre egne forutsetninger og bruke dem ubundet av fordommer og dogmetro. Frilynne er selvstendighet, og ingen er selvstendig uten fritt å kunne ta stilling i en sak. Dett er etter min mening kjernen i den frilynte ideen.
Den frilynte ideen vedkjenner seg ikke noe fast system som det eneste sanne og rette. Det er i kraft av respekten for mennesket og gjennom fri søken etter de høye idealer at vi kan nå framover og skape utvikling. Menneskeverd og kravet om sannhet og rett er det bærende i den frilynte ide.

I tillegg til det som her er blitt kalt frilynt ide, kommer så alle de andre ideer og oppgaver som blir omfattet av den frilynte bevegelse. Det som skapte denne bevegelsen var et stadig større krav om frihet og ansvar, og delaktighet i samfunns- og åndsliv.
Grundtvigs folkehøyskoletanke ble realisert av Arvesen, Anker og Bruun og ga utløsning for krefter i folket, – krefter som i mange år har ligget i dvale.
Fra 1870 og utover samlet ungdommen seg om Grundtvigske tanker i frilynte lag over hele landet. Arbeidet gikk i første rekke ut på en modning av folket og en frigjøring fra en pietistisk livsholdning.

I den samme tidsperiode gikk det også sterke nasjonale, kulturelle og politiske strømninger over landet.

Og det var ganske naturlig for den frilynte bevegelse å være med i dette arbeidet. Folkeopplysning og nasjonal reising ble de fremste praktiske arbeidsoppgaver. Opplysning ville få bukt med fordommene, og den nasjonale reising skulle skape selvtillit og bevare vår egenart som folk.

La det da være klart at vi trenger menn som Grundtvig i dag også! Vi trenger kvinner og menn som tør ta kampen opp mot fordommer og overtro over alt hvor dette finnes. Vi trenger til alle tider frilynte mennesker som har tro på det gode i mennesket.

Liker du denne artiklen?

Share on facebook
Del på Facebook
Share on twitter
Del på Twitter